Johan Magus Staxrud

Affiliering (affiliation): Universitetet i Sørøst-Norge, NOR

Abstract:

Rallarhumor

Rallarvisene er fortellinger og vitnesbyrd fra tiden da de største utbygningene av jernbanen i Norge og Sverige fant sted (1870–1920). Rallarene var nomadiske arbeidere med bakgrunn fra alle lag av samfunnet, og de var i all hovedsak svenske og norske. Visene har episk-lyrisk form, og handler som oftest om rallarenes liv og arbeid, og bestemte jernbaneanlegg og strekninger rundt omkring i de to landene. Det tekstlige innholdet i visene har blitt lest i sammenheng med arbeid og klasse, og som historiske vitnesbyrd fra den tiden da visene ble skrevet og sunget. I de fleste tilfeller ble visene distribuert som skillingstrykk. Det realistiske preget i visene, samt det politiske og arbeiderhistoriske innholdet, har blitt forsket på opp gjennom årene, men visenes humoristiske innhold har ikke blitt viet stor oppmerksomhet. Mitt hovedspørsmål er: Hva er relasjonen mellom humor og rallarviser, og hva er formålet med humoren i visene? Og videre: Kan man definere ut en form for «rallarhumor», og hvorvidt er denne felles på tvers av grensene?

Mitt innlegg vil først presentere et kort overblikk over humor, lek og satire i forskjellige rallarviser. Dette kan man for eksempel finne i politisk-agitatoriske viser, i strofer preget av nidvisetradisjon, eller i humoristiske gjengivelser av situasjoner der rallaren og hans miljø utgjør tablået. Jeg vil hente visetekstene fra Hanna Lunds samling Rallarviser (1933), Manne Briandts «Med slägga, borr och spett» (1940), og Ragnvald Hedemanns Rallarvisor (1972). I tillegg vil det i relevante sammenhenger bli referert til samlinger med historier fortalt av rallarene selv, som Mats Rehnbergs Rallarminnen (1949) og Edvard Bulls Renhårig slusk (1960). Videre kontekstualisering av visene vil også bli gjort kortfattet.

I hoveddelen og analysen vil jeg gå nærmere inn på en bestemt rallarvise fra 1878 – «Transportvisan», også kjent som «Järnvägsarbetarnas resa til Jämtland». Visa forteller om hvordan rallarene reiser med tog til et nytt anlegg i Jämtland etter å ha avsluttet arbeidet på et anlegg i traktene omkring Torpshammar. I handlingen står reisen synonymt med fest og fyll, og flere komiske elementer inngår i reisemotivet. Samtidig er visa preget av spenning og ambivalens, ettersom reisen innebærer et farvel med de jentene rallarene har blitt kjent med under arbeidet, hvilket avstedkommer ironi, over- og underdrivelser.

Analysen er tverrfaglig i den forstand at jeg på den ene siden vil gå inn på sanglyrikk som skrift, mens på den andre siden vil jeg undersøke teksten som del av en musikalsk fremføring. Fremføringen er en innspilling gjort av Johanna Bölja med ensemble, på utgivelsen Rallarnas visor (2014). For å forene de to perspektivene vil jeg bruke Lars Ecksteins utlegninger om sanglyrikk og performativitet i Reading Song Lyrics (2010).

Når det gjelder det komiske og humoristiske vil jeg benytte Mikhail M. Bakhtins teorier om den folkelige latterkulturen, og se til hans begreper kronotop og karneval. «Transportvisan» har sin verdi som kulturhistorisk objekt både som del av den nordiske arbeiderbevegelsens satire og stikk mot de øvrige klasser, og som skildring av en utsvevende fest der det kroppslige står sentralt.

Om (about):

Litteraturviter og stipendiat ved ph.d.-programmet i kulturstudier ved Universitetet i Sørøst-Norge. Arbeider med en avhandling om sanglyrikk og rallarviser. Master i nordisk litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Tidligere publikasjoner:

««I Gällivare trakter». Om sjangertrekk og mening i ei rallarvise». I Puls. Musik- och dansetnologisk tidsskrift, vol. 6, 2021. Svenskt visarkiv/Musikverket/Centre for Swedish Folk Music and Jazz Research/Swedish Performing Arts Agency. 2021.

«Natur og litteratur. Økokritiske tendenser i Vinjes «Digtning»». I Tvisyn, innsyn, utsyn : nærblikk på A.O. Vinje. Red. Åslund, A. m. fl.. Oslo: Scandinavian Academic Press. 2021.

«Rallarvisa som rallarpop». I Arven fra skillingsvisene. Red. Brandtzæg, S. G., og Markussen, B.. Oslo: Scandinavian Academic Press. 2021.